Dagens sannin på Norwegian

Det fleste av mine venner på Facebook som ikke kjenner forholdene i Luftfarten har ingen kunnskap og forutsetninger for å forstå hva vi streiker for, og kan derfor lett komme til å kjøpe selskapets propaganda.
Innlegget nedenfor er skrevet av en styrmann i Norwegian, og delt på Facebook. Parat kjenner identiteten til styrmannen som har skrevet innlegget, men som ønsker å være anonym.

Kjære Facebook venner.

Dette blir et langt innlegg, beklager for det, men det er et komplekst tema som ikke kan forklares med tre setninger.

Som dere nok har fått med dere i media er Norwegian pilotene nå i streik. Vi vet at dette skaper en del problemer for alle som har planer om å reise med oss så lenge det pågår. Dette er vi svært lei oss for. Vår arbeidsgiver prøver også å sverte oss med medieutspill om hvor høy lønn vi har og hvor bortskjemte vi er. Hva jeg enn måtte skrive til dere om mitt syn på saken så vil jo det bli subjektivt siden jeg er part i konflikten. Derimot tenkte jeg å dele noen objektive fakta.

Jeg har brukt 15 år av livet mitt og samlet sett mer enn en million kroner på utdanning og vedlikehold av sertifikater, typeutsjekker og diverse. Jeg har flyttet verden rundt i 10 år i jakt på den “store jobben” med stabilitet og ordnende forhold. I mellomtiden har sosialt liv og familieliv vært satt på vent.

Jeg er 44 år og har ikke mulighet til å kjøpe egen bolig på grunn av mangel på egenkapital. Den er brukt for å komme dit jeg er i dag som styrmann på B737 i Norwegian. Dette høres ut som syting og angrer jeg? Nei, ikke det minste. Hadde jeg latt være å gjøre dette og utviklet meg videre i det yrket jeg hadde før jeg begynte å fly så hadde jeg i dag vært salgssjef i et større firma med frynsegoder, god lønn og hatt nedbetalt huset jeg kjøpte i 1993 og som i dag er verdt over 3 millioner. Angrer jeg? Nei, selv en dårlig dag i luften er bedre enn den beste dagen jeg hadde på kontor med et brennende ønske om å fly. Vil bare at alle skal skjønne at man kommer ikke inn i denne jobben uten å ofre mye på veien.

Hva er det fantastiske vilkårene vi har som arbeidsgiver sier gjør oss for dyre og bortskjemte? I mitt tilfelle er det slik:

– En styrmannstilling med en årslønn i en lønnsstige som begynner på 300 000,- og topper ut på ca. 690 000,- jeg er et stykke opp på den stigen etter 3 år i “selskapet”
– I tillegg har vi diett for at vi er på tjenestereise og skal få dekket utgifter til å måtte skaffe seg næring utenfor hjemmet, og som dere kanskje vet er det ikke helt gratis å spise ute i fedrelandet.

– Vi kan selge en fridag og da har vi dobbel dagslønn, med andre ord det samme som andre folk har om dem jobber overtid med 100 %. Er det så urimelig?

– Vi har en loss of license forsikring som kommer til utbetaling hvis flylegen tar ifra oss vårt medisinske sertifikat slik at vi må slutte å fly. Det er ikke noe vi selv kan “ta ut” ei heller er noen interessert i det, vi ønsker jo å fly. Hvis vi må slutte å fly så har vi ingen kompetanse til å gå inn i et annet yrke annet enn lavtlønnede ufaglærte jobber. Denne forsikring er for å dekke den enorme investeringen vi har gjort for å komme inn i pilotyrket og dekke, til en viss grad, noe av inntektstapet. Den er for tiden på 60G (5,3 mill) men trappes ned fra alder 51, slik at om man mister sertifikatet som 58 – 59 åring slik de fleste som gjør det er, så er den sterkt redusert til bare 15 – 20 % av dette. Vi må betale skatt av forsikringspremien og pr. dags dato medfører dette at jeg har nesten 5000,- kr. mindre utbetalt i måneden.

– Vi har en ytelsespensjon som skal gi oss 60 % av årslønn fra vi går av som pilot frem til folketrygden kommer inn ved 67 år alder. (Ved 30 års opptjening, jeg kommer maks til å klare 20 år og får dermed vesentlig mindre). Denne pensjonsforsikringen har vi fordi vi er lovpålagt til å slutte i yrket vårt flere år før vi får pensjon fra staten, hva skal en leve av da?

– For å få den kollektivavtalen med de vilkårene jeg har beskrevet ovenfor er jeg til disposisjon for selskapet inntil 13 timer pr. dag i 5 dager etterfulgt av 4 fridager. Disponibel hele døgnet, hverdag som helligdag, jul og påske, maks en helg pr. måned fri. I følge EU lovgivning kan vi fly maks 900 timer pr år, men dette er kun tiden i luften. Vi kan ha inntil 2000 timer arbeidstid (tid fra fremmøte til vi går hjem, eventuelt på et hotell). I fjor fløy jeg 897 timer, men det er bare tiden i luften. På en dag med 6 flytimer har jeg ofte 8 – 10 timers arbeidstid.

– Noen ganger begynner arbeidstiden min kl. 04:30 om morgen og varer i 12 timer. I løpet av de 12 timene har jeg ikke pause og må spise mat i cockpit mens jeg flyr og sitter og regner ut dataer for neste landing som skal foregå på en kort og glatt bane, og i mørket i Finnmark med 150 passasjerer bak meg. Andre ganger begynner vi sent om natten og flyr tur – retur Middelhavet / eller Kanariøyene i 9 – 13 timer uten pause for å lande igjen her hjemme ut på morgenkvisten.

VI ER UNTATT FRA ARBEIDSMILJØLOVEN HVA DET GJELDER PAUSER OG ARBEIDSTID!

– Vi lever jo så glamorøst, vi reiser jo rundt å ligger på hotell? Ja, noen ganger etter å ha fløyet/jobbet i 9 – 11 timer kommer vi inn på et Hotell kl. 23:00 etter restauranten har stengt. Men det er greit, jeg har noen knekkebrød i bagen min. Og så blir vi hentet kl. 05:30 neste dag før frokosten er åpnet, men det er greit for kl. 07:00 når vi er kommet i lufta så spanderer selskapet en tørr Sandwich på meg som jeg kan spise mens jeg planlegger innflygning til neste destinasjon. Glamorøst?

De som har famille med barn kan aldri vite om de får delta i bursdager, konfirmasjoner, jul, fotballkamper etc. etc.

For dette hadde jeg på forrige lønnslipp utbetalt 29 500 kr. Hadde riktignok ferie i deler av januar, når jeg har full diett ender jeg opp på rundt 33 000,- utbetalt på grunn av de høye skattene på forsikringer. Er det urimelig mye?

Det siste 8 år har lønnsoppgjøret i Norwegian justert lønnen opp med mindre enn konsumprisindeksen slik at reallønnen har gått ned. I fjor var justeringen + 0,7 %

Årsaken til at vi i år endte i streik:

Litt historikk om Norwegian.
Norwegian startet sin lavprisoperasjon i Norge med B737 for noe over 10 år siden i et tøft marked og med begrensede resurser. Ekstremt motiverte ansatte både i Cockpit og kabinen og på bakken gjorde at det ble en stor suksess. Etterhvert gikk ekspansjonen ut til Sverige og Danmark og pilotene der var på samme kollektivavtale som de Norske. Det var bare én arbeidsgiver og én pilotgruppe. Pilotene var fleksible og jobbet hardt for å levere et godt produkt til passasjerene, var det problemer pga vær / teknisk så stilte folk gladelig opp og jobbet ekstra. Dette medførte tillit fra arbeidsgiver og gradvis ble bedre vilkår fremforhandlet.

I 2011 åpnet Norwegian base i Finnland men denne gangen, isteden for å ansette pilotene i Norwegian Air Shuttle ASA på gjeldene kollektiv avtale, så tilbydde de pilotene som begynte der en kontrakt med et Estisk vikarbyrå eid av en nordmann med elendige vilkår. Ingen forsikringer, ingen pensjon, ingen skattetrekk, ingen sosial sikring (dvs. sykepenger etc. alt vi har i Norge pga. at vi betaler trygdeavgift og arbeidsgiveravgift). På denne måten unngikk Norwegian å måtte betale arbeidsgiveravgift og å ha et arbeidsgiveransvar. Alt som er i Nordisk arbeidslovgivning kom dem seg da klart unna.

Stillingsvern på en slik kontrakt er helt fraværende, Norwegian kan si opp kontrakten med vikarbyrået med en måneds varsel og fagforeninger er utelukket. Åpner du munnen og protesterer på noe som helst så får du beskjed om å levere inn uniformen, da er det rett ut. Hvilken effekt tror dere dette har på flysikkerheten med tanke på å melde seg syk eller å la være å fly hvis en er trøtt?

Videre ekspansjon i Europa med nye baser i Spania og etterhvert England ble gjort på samme måte. Men hoved produksjonen var jo fortsatt fra Skandinavia så våre kollegaer på kontrakt med dårlige vilkår ble fløyet inn til Torp, Gøteborg og Oslo for å produsere flygninger til Middelhavet og noen ganger også innenriks. Jeg var først på vikarbyråkontrakt selv med såkalt base Malaga og da fløy jeg blant annet Torp-Berlin-Torp-Evenes-Torp.

Ved ekspansjon til langruter startet selskapets underselskap i Irland som har vesentlig dårligere arbeidslovgivning. Dette fordi Norge ikke vil dispensere fra lovgivning som gjorde det umulig å bruke kabinansatte fra Thailand på elendige vilkår.
Pilotene i Skandinavia og vår forening så jo hvilken vei det bar, vi skulle erstattes!
Forhandlingene de 3 siste årene har derfor ikke handlet om å forbedre våre vilkår, men om å få beholde det vi har hatt og få prinsippfestet at vi ikke skal bli utkonkurrert av piloter i eget selskap på sosiale dumping kontrakter. Dette har ført til at det har vært på nippet til streik de 3 siste år men i siste time og på overtid har vår leder skrevet under på en protokoll og prinsippavtale om at vi skal få beholde eksisterende selskapsstruktur og produksjon i Skandinavia – en avtale som selskapet har brutt ved første anledning og mer eller mindre ikke brydd seg om.

Nå er det slik i norsk arbeidsliv, at man i tiden mellom forhandlinger er i såkalt fredstid, og dermed ikke har noen aksjonsformer tilgjengelig som er lovlig som for eksempel streik. Selskapet har derfor kunnet ture frem som dem har villet uten at vår pilotforening har kunnet gjøre annet enn å melde saker inn for arbeidsretten. Rettsvesenets kvern maler dessverre sakte og i mellomtiden har selskapet kommet opp med nye krumspring. Alle saker som har blitt prøvd så langt har gitt pilotforening medhold på avtalebrudd, men i mellomtiden har selskapet funnet på noe nytt.

Den største trusselen kom i fjor mens foreningen og selskapet satt i forhandlinger om ny kollektivavtale for de fast ansatte pilotene (Norge, Sverige, Danmark.) Selskapet opprettet 3 bemanningsselskaper: Norwegian Air Norway, Norwegian Air resources Sweden og Norwegian Air resources Denmark. De overførte pilotene i Norwegian Air Shuttle til disse selskapene og dro til Stockholm og København og tilbydde pilotene der vikarbyrå-kontrakter. Vårt kollektiv i Skandinavia ble splittet opp i 3 avtaler med bemanningsbyråer.

Det eneste som stoppet streiken i fjor var at Bjørn Kjos skrev under på at vi fortsatt skulle få ha en felles kollektivavtale for disse 3 landene, en avtale han siden har brutt.

I årets forhandlinger ønsket selskapet å rasere vår gjeldene avtale med store reduksjoner i lønn, pensjon og forsikringer. Vår forening sa seg villige til å diskutere og la både pensjon, lønn og forsikringer i potten. I tillegg skulle vi gå over fra et fast turnussystem til et fullt variabelt et, samt miste kontroll på store deler av ferien vår. Til gjengjeld krevde pilotene at vi skulle ha en kollektiv avtale med “reell arbeidsgiver” som er morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA samt en felles ansiennitetsliste for konsernet. Dette var helt uaktuelt og selskapet ville ikke fire en tomme på dette. Og det forstår vi jo hvorfor, det ville vært en bremsekloss på splitt og hersk strategien til vår kjære leder.

Selskapet har nettopp lagt frem et stort underskudd og hevder at vi i Skandinavia er blitt for dyre og for lite fleksible. Fakta er at vi fortsatt flyr de samme lønnsomme rutene innenriks og sydover som vi har gjort hele tiden, bortsett fra rutene som er blitt tatt ifra oss og gitt til kontrakts basene ute i Europa.

De store tapene kommer av Norwegians satsing på langruter med B787 separat fra vår produksjon, og alle krumspring med omorganisering som har gitt store kostnader.

Selskapet hevder de gikk til mekling med et ønske om å komme i mål og unngå streik. Samtidig tegnet de kontrakter med charterselskaper for å fly vår produksjon og fløy opp kontraktører til Skandinavia fra kontrakts baser for å drive streikebryteri. Da er det vel rimelig klart det var aldri selskapets intensjon og unngå streik?!
Selskapet påstår dette ikke er streikebryting fordi når bemanningsforetaket Norwegian Air Norway ikke kan levere pilottjenester til dem under streiken så er det fritt frem for dem å bruke piloter fra et annet bemanningsbyrå i Spania eller England. Med andre ord gjør de det som vi har fryktet, og sett komme i 3 år.

Det selskapet har drevet med de 3 siste år er en gradvis posisjonering til det dem gjør i dag:

FAGFORENINGSKNUSING!

Så langt har jeg skrevet objektive fakta og ikke synsing. Men om jeg skal spå videre utvikling med min subjektive mening er den som følger:

-Planen til Kjos og Co er nå og slå Norwegian Air Norway konkurs og da er vi 650 pilotene i Skandinavia arbeidsløse og kan ikke streike eller ha fagforening fordi “selskapet” vi er “ansatt” i ikke eksisterer lengre.

– I det øyeblikket han har slått NAN konkurs og vi alle 650 er arbeidsledige så ligger det plutselig en elendig kontrakt fra et nytt bemanningsselskap i postkassa med beskjed om at de 450 første som signerer har jobb, mens resten er ute. Dette vil være individuelle avtaler uten fagforeningstilknytning slik at man er uten noen som helst trygghet det organiserte arbeidslivet i Norge gir. Dem håper da at folk uten jobb i frykt signerer.

Den måten Norwegian har oppført seg på de siste 3 – 4 år er et klart brudd med den skandinaviske modellen i arbeidslivet vi har hatt de siste 100 år. Vi er tilbake til den råe turbokapitalismen som fantes tidlig på 1900 tallet før arbeiderbevegelsen fikk kjempet igjennom et regulert arbeidsliv.

Dette er kampen vi nå kjemper mot Norwegian Air Shuttle.

– Styrmann i Norwegian